Nyrealismen

1. Statuen på bildet skal forestille Ann-Margitt fra Johan Falkenbergs roman Nattens Brød.


2. Tradisjonalismen var en kultur som ikke bevisst ønsket å bryte med de tradisjonelle, eksisterende uttrykssformene, men heller bruke dem og utvikle dem videre.


3. I de første ti-årene på 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blandt norske forfattere. Mens de aller største fra siste halvdel av 1800-tallet døde, debuterte mange nye forfattere som også skulle sette preg på den norske litteraturen. De nye forfatterene videreførte den realistiske tradisjonen fra 1800-tallet. Den mest brukte sjangeren var romanen, gjerne over flere bind og med et bredt persongalleri. I tillegg lå handlingen gjerne i fortiden.
   

Sigrid Undset (1882-1949)

Sigrid Undset behandlet allmennmenneskelige og ekstensielle problemer, uansett om handlingen og miljøet er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev mye om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene. Sigrid Undset slo igjennom med romanen Jenny i 1911. derimot et av hennes mest kjente romaner var Kristin Lavransdatter som består av 3 romaner: kransen, husfrue og korset. Et utdrag av det første bindet Kranser finner vi i ”Grip teksten” s. 395.

Olav Duun(1876-1939)

Stoffet til sine bøker fant Olav Duun i miljøet der han vokste opp i Nord-Trøndelag. Duun gikk dypere enn å skildre miljøer, han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelse evne. Han viste en uvanlig innlevelse i skildringen av kvinnesinn, og forfektet et moderne syn på kvinners stilling i samfunnet. Hans Roman ”Medmenneske” har blitt regnet som en av de beste i norsk litteratur. Et utdrag fra denne romanen finner vi i ”Grip teksten” s.407.

Knut Hamsun (1859–1952)

Knut Hamsun ble født i Lom og het opprinnelig Knud Pedersen. Fra han var 14 år reiste han mye rundt og prøvde og prøvde mange jobber. Han hadde en særegen stil som var preget av understatement og stillfarende humor. Hamsun slo gjennom som forfatter med romanen ”Sult” i 1890. På samme tidspunkt introduserte han sitt program for psykologisk litteratur, og han framsto som en pioner med sin modernistiske skrivemåte. Han skrev også ”Bonde” i 1918. Denne finner vi et tekstutdrag av i ”Grip teksten” s. 393.

Landskap med Gravemaskiner

«Landskap med Gravemaskiner» er eit dikt skreven av Rolf Jacobsen. Rolf Jacobsen blei født i 1907 og døde i 1994. Han reknast som en av Noregs aller største lyrikere og har fleire gonger blitt innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris. Jacobsen skriv modernistiske dikt, og «Landskap med Gravemaskiner» er eit eksempel på dette. Diktet blei gitt ut i diktsamlinga «Hemmelig liv» i 1954.

Temaet i dette diktet kan ikkje vere noko anna enn korleis moderne teknologi øydelegger naturen, og korleis det nye og falske tar over for det ekte og naturlege. Diktet er prega av frykt for det nyet og kjærleik til naturen.

Komposisjonen av diktet er veldig modernistisk, og nyttar ikkje faste rim. Valget av ord er veldig negativt som gjør at vi merker at temaet er noko forfattaren er missliker.

Det mest fremtredende verkemiddelet er besjeling. Gravemaskinene i dette diktet verker levande, hvor dei blir gitt menneskelege former. Skuffene er munner, lyktene er augne, hjulene er føtter og motorrommet ein mage. I byrjinga verkar desse gravemaskinene sinte og slemme, men mot slutten endrar dette seg, og eg oppfattar at dei berre blir styrt og ikkje har nokon fri vilje. Dette førar til eit spørsmål om det er gravemaskinane vi kan skylde på, eller om skylden må rettast mot dei som førar dei.

I tillegg brukast det også samanlikning i diktet. Gravemaskinene blir blandt anna samanlikna med vadefugler, og pelikaner. Kroppsfasongen til ein pelikan minner om forma på ein gravemaskin, og i tillegg samlar pelikanar maten i eit stort nebb, liksom i skuffene på ein gravemaskin.

I siste strofe er det også brukt en slags kontrast. «(...)tygge blåklokkene om til asfalt.» Med dette ser eg at forfattaren ønsker å få frem korleis disse gravemaskinane vil ødelegge naturen.

Modernisme og Nyromantikk

1. Særtrekk ved modernismen som litterær retning

I forkant av modernismen hadde det vært store og hyppige endringer inenfor vitenskap, teknologi og medier og den økende politiske, økonomiske og kulturelle globaliseringen. Dette endret hele verdensbildet, og tidligere teorier virket enkle og avgrensede.

Mot slutten av 1800-tallet begynte noen forfatter og kunstnere å utrykke skepsis, angst og pessimisme overfor denne nye samfunnsutviklingen. Mennesket fikk stadig laver status og følte seg fremmedgjorte og hjemløse i denne nye verden.