Nyrealismen

1. Statuen på bildet skal forestille Ann-Margitt fra Johan Falkenbergs roman Nattens Brød.


2. Tradisjonalismen var en kultur som ikke bevisst ønsket å bryte med de tradisjonelle, eksisterende uttrykssformene, men heller bruke dem og utvikle dem videre.


3. I de første ti-årene på 1900-tallet skjedde det et generasjonsskifte blandt norske forfattere. Mens de aller største fra siste halvdel av 1800-tallet døde, debuterte mange nye forfattere som også skulle sette preg på den norske litteraturen. De nye forfatterene videreførte den realistiske tradisjonen fra 1800-tallet. Den mest brukte sjangeren var romanen, gjerne over flere bind og med et bredt persongalleri. I tillegg lå handlingen gjerne i fortiden.
   

Sigrid Undset (1882-1949)

Sigrid Undset behandlet allmennmenneskelige og ekstensielle problemer, uansett om handlingen og miljøet er fra middelalderen eller hennes egen samtid. Hun skrev mye om kjærligheten, om å følge sine egne drømmer, om plikten og det moralske ansvaret som samfunnet og religionen pålegger menneskene. Sigrid Undset slo igjennom med romanen Jenny i 1911. derimot et av hennes mest kjente romaner var Kristin Lavransdatter som består av 3 romaner: kransen, husfrue og korset. Et utdrag av det første bindet Kranser finner vi i ”Grip teksten” s. 395.

Olav Duun(1876-1939)

Stoffet til sine bøker fant Olav Duun i miljøet der han vokste opp i Nord-Trøndelag. Duun gikk dypere enn å skildre miljøer, han tok opp psykologiske og eksistensielle spørsmål om kjærlighet, ondskap, offer og overlevelse evne. Han viste en uvanlig innlevelse i skildringen av kvinnesinn, og forfektet et moderne syn på kvinners stilling i samfunnet. Hans Roman ”Medmenneske” har blitt regnet som en av de beste i norsk litteratur. Et utdrag fra denne romanen finner vi i ”Grip teksten” s.407.

Knut Hamsun (1859–1952)

Knut Hamsun ble født i Lom og het opprinnelig Knud Pedersen. Fra han var 14 år reiste han mye rundt og prøvde og prøvde mange jobber. Han hadde en særegen stil som var preget av understatement og stillfarende humor. Hamsun slo gjennom som forfatter med romanen ”Sult” i 1890. På samme tidspunkt introduserte han sitt program for psykologisk litteratur, og han framsto som en pioner med sin modernistiske skrivemåte. Han skrev også ”Bonde” i 1918. Denne finner vi et tekstutdrag av i ”Grip teksten” s. 393.

Landskap med Gravemaskiner

«Landskap med Gravemaskiner» er eit dikt skreven av Rolf Jacobsen. Rolf Jacobsen blei født i 1907 og døde i 1994. Han reknast som en av Noregs aller største lyrikere og har fleire gonger blitt innstilt til Nordisk Råds Litteraturpris. Jacobsen skriv modernistiske dikt, og «Landskap med Gravemaskiner» er eit eksempel på dette. Diktet blei gitt ut i diktsamlinga «Hemmelig liv» i 1954.

Temaet i dette diktet kan ikkje vere noko anna enn korleis moderne teknologi øydelegger naturen, og korleis det nye og falske tar over for det ekte og naturlege. Diktet er prega av frykt for det nyet og kjærleik til naturen.

Komposisjonen av diktet er veldig modernistisk, og nyttar ikkje faste rim. Valget av ord er veldig negativt som gjør at vi merker at temaet er noko forfattaren er missliker.

Det mest fremtredende verkemiddelet er besjeling. Gravemaskinene i dette diktet verker levande, hvor dei blir gitt menneskelege former. Skuffene er munner, lyktene er augne, hjulene er føtter og motorrommet ein mage. I byrjinga verkar desse gravemaskinene sinte og slemme, men mot slutten endrar dette seg, og eg oppfattar at dei berre blir styrt og ikkje har nokon fri vilje. Dette førar til eit spørsmål om det er gravemaskinane vi kan skylde på, eller om skylden må rettast mot dei som førar dei.

I tillegg brukast det også samanlikning i diktet. Gravemaskinene blir blandt anna samanlikna med vadefugler, og pelikaner. Kroppsfasongen til ein pelikan minner om forma på ein gravemaskin, og i tillegg samlar pelikanar maten i eit stort nebb, liksom i skuffene på ein gravemaskin.

I siste strofe er det også brukt en slags kontrast. «(...)tygge blåklokkene om til asfalt.» Med dette ser eg at forfattaren ønsker å få frem korleis disse gravemaskinane vil ødelegge naturen.

Modernisme og Nyromantikk

1. Særtrekk ved modernismen som litterær retning

I forkant av modernismen hadde det vært store og hyppige endringer inenfor vitenskap, teknologi og medier og den økende politiske, økonomiske og kulturelle globaliseringen. Dette endret hele verdensbildet, og tidligere teorier virket enkle og avgrensede.

Mot slutten av 1800-tallet begynte noen forfatter og kunstnere å utrykke skepsis, angst og pessimisme overfor denne nye samfunnsutviklingen. Mennesket fikk stadig laver status og følte seg fremmedgjorte og hjemløse i denne nye verden.

Det moderne prosjektet

John Locke (1632-1704):
John Locke var en engelsk filosof og lege. Han var veldig opptatt av at mennesket ikke var ferdig formet, og ikke født med faste ideer eller tankeoppfattninger, og derfor kan man alltid bli forandret, danne nye meninger, og få ny kunnskap gjennom årene. Locke mente at man får ideer gjennom det man sanser, for å så bearbeide dem, en teori som kalles empirismen. Han ga ut flere bøker om toleranse og styresett, for han ønsket toleranse for ulike religioner. I tillegg mente han at statens viktigste oppgave var å sikre individets rettigheter, og dersom disse rettighetene ikke bble oppfylt hadde folket rett til opprør. Dette fikk stor innflytelse på den politiske og samfunnsmessige utviklingen. Locks forfatterskap påvirket særlig Voltaire og Rousseau, særlig med tanke på Locks oppfattning av det moderne.

Jean-Jacque Rousseau (1712-1778):
Jean-Jacque Rousseau var en sveitsisk-fransk filosof fra opplysningstiden. Rousseau mente blant annet at jorden skulle eies av alle, og ikke bare de rike. Han var også opptatt av at den beste tilværelsen var en naturtillstand som menneskene hadde forlatt, til fordel for et liv preget av materialisme og egoisme. Han ble karakterisert som moderne, men hadde også antimoderne preg, blant annet at han mente at allmennviljen skulle sikre alle individers frihet. Til tross for at han var opptatt av indivdets frihet mente han det var stor forskjell på kjønnene, og at jenter ikke hadde krav på den samme utdannelsen som gutter.

Voltaire (1694-1778):
Francois Voltaire var en av opplysningstidens store filosofer, og var en klar forkjemper for menneskerettigheter og ytringsfrihet. I tiden før revolusjonen kristiserte han det franske samfunnet. Han var sterkt i mot maktmissbruk, dobbeltmoral, hykleri og urettferdighet. Han skrev i mange sjangere, blant annet dramaer og brev til kjente og ukjente mennesker. Den mest kjente romanen hans er "Candide" fra 1759, der vi følger hovedpersonen Candide på reiser og eventyr.

Denis Diderot (1713-1784):
Denis Diderot var en fransk filosof, forfatter og redaktør av den første moderne encyklopedi, altså leksikonet. Leksikonet regnes som et symbol på opplysningstiden, og derfor er Diderot en viktig person innenfor denne epoken. Han diskuterte politikk og samfunnsspørsmål i flere medier, og fikk derfor også sterk kritikk. Blant annet ble hans "filosofiske ideer" fra 1746 brent av parlamentet i Paris. Diderot skrev mange verk som han fryktet ikke ville bli godtatt av sensuren på grunn av den uttalte materialismen og ateismen. Han oppfattet ikke den frie vilje som absolutt, men at bevisstheten var et potensiale som alt i makten besitter på.

Ludvig Holberg (1684-1754):
Ludvig Holberg ble født i Bergen, men levde store deler av livet sitt i København. Derfor er det nå stor uenighet om hvor vidt Holberg var norsk eller dansk. Han var nordens største forfatter på 1700-tallet, og brukte den fantastiske reisen i fortellinger som på en indirekte måte var en kritikk av sitt eget samfunn. Han brukte humor i sitt forfatterskap, særlig da ved samfunnskritikken.

Henrik Wergeland (1808-1845):
Henrik Wergeland er mest sansynlig Norges mest kjente, og viktigste dikter. Han jobbet hardt for å få fjernet jødeparagrafen i Grunnloven, og om dette emnet skrev han blant annet diktet "Følg Kaldet". Denne kampen for religionsfrihet og toleranse er veldig typisk for opplysningstiden. Wergeland arbeidet som folkeopplyser, og grunnla bibiloteker og utga opplysningskrifter beregnet på husmenn, bønder og arbeidere.

Charles Darwin (1809-1882):
Charles Darwin var en britisk naturforsker og er mest kjent for å ha grunnlagt den moderne evolusjonsteorien, "de sterkeste overlever". I 1859 ga Darwin ut boken "Om aretnes opprinnelse", hvor han beskrev sine studier som viste at mennesker og dyr har endret seg gjennom millioner av år, og at den sterkeste og best tilpassede overlever. Denne teorien stred i mot Bibelens skapelsesberetning og menneskesyn, og han møtte derfor stor motgang. Nå regner man med at Darwins teorier stemmer, og hans teorier er sterkt annerkjent verden over.

Den siste revejakta - Adaptasjon

Den siste revejakta er en roman fra 1983, skrevet av Ingvar Ambjørnsen. Ingvar Ambjørnsen er en veldig kjent norsk forfatter, som har motatt mange priser for de mange romanene han har skrevet.

Flere av hans romaner har blitt til spillefilmer, blandt annet Den siste Revejakta(2008), og dette innlegget skal handle om nettopp dette, overgangen fra roman til spillefilm.

I begge disse mediene foregår handlingen i Oslo, på 1970-tallet. Hovedpersonene er Carl og Robert, som begge jobber som langere i det hasj-pregede miljøet det var i Oslo på den tiden. Handlingen spiller rundt det siste oppdraget de skal på, den siste revejakta.

Vi har ikke lest hele boken, men kun et sammendrag av begynelsen og slutten. Det første en legger tydelig merke til er at boken og filmen starter veldig forskjellig. I filmen er åpningsscenen at Carl og Robert ligger i gresset i en park i Oslo og røyker, mens i boken starter det med at Carl sitte på et hotell i Hellas og snakker om at han har mistet en tann. Det er viktig for filmer at det går rett på sak, for å holde spenningen oppe, og også å kutte ned såpass at filmen ikke varer for lenge.

Den største forandringen man ser tydelig mellom bok og film er at store deler av historien utspiller seg på et hotell i Hellas. Denne delen er helt tatt vekk i spillfilmen, uten at jeg helt kan være sikker på hvorfor. Denne delen gjorde seg kanskje ikke så godt på film, mest sansynlig fordi mye av handlingen som foregår i Hellas er tankereferat, og ikke kan vises på film på samme måte som det kan i en roman.

I tillegg er "skyggen" en stor del av romanen, og det kommer frem at Carl egentlig er redd for seg selv. Denne "skyggen" har ikke en så stor del i filmen, og man får heller ikke den forklaringen man trenger for å forstå hva denne skyggen er, eller hvorfor Carl er redd. I filmen får vi ingen introduksjon til denne skyggen før helt i slutten, der vi ser en mann som river ut øynene sine i LSD-rus, som Carl har skyld i.

På grunn av dette kan man si at romanen og filmen handler om stort sett det samme, og man ser en klar sammenheng. Enkelte ting fra romanen har blitt tatt ut, og dermed kan man sitte igjen med et annet inntrykk en det man får av romanen.

Status på fordypningsoppgaven

Skal i dag altså legge ut et innlegg om hvordan det går i arbeidet med fordypningsoppgaven. Jeg tror det skal gå greit å bli ferdig med denne oppgaven innen tiden fordi jeg føler jeg ligger godt ann nå. Jeg skal lese tre bøker av Are Kalvø, og er nå ca halveis i nummer to, som også er den tjukkeste og vanskeligste å lese.

Jeg har også funnet problemstillingen min: "På hvliken måte bruker Are Kalvø humor som et virkemiddel i sitt forfatterskap?"

Jeg har også funnet kilder jeg ønsker å bruke, bla. Are Kalvøs egen hjemmeside, der det står mye informasjon beregnet på de som skal skrive fordypningsoppgave om han.

På skolen i morgen, mandag, skal jeg lese mer, og skrive en disposisjon så jeg har det helt klart for meg hvordan jeg skal disponere oppgaven.

Et lite kildekurs

I dag i norsktimen hadde vi en oppgave om riktig bruk av kilder. Dette er noe jeg har slitt litt med tidligere, og aldri helt har skjønt hvordan jeg skal føre opp disse i tekstene mine. Tidligere har jeg vært vant med å bare ha en liste med kilder helt til slutt, men etter kildekurset i dag har jeg skjønt at det kreves veldig mye mer.

Det er ganske vanskelig å vite nøyaktig hvordan man skal bruke kilder, noe jeg merket veldig godt med denne oppgaven. Det vanskeligste er egentlig det å sitere fra internett tekster. Da har man ikke nødvendigvis forfatteren og datoen det er publisert på, og man kan heller ikke vite sikkert om det er en pålitelig kilde.

For å vite om det er en pålitelig kilde er det nødvendig å se på utgiveren. I denne oppgaven brukte jeg læreboken, og den ser jeg selvfølgelig på som en påleitelig kilde. I tillegg brukte jeg en internett side, hoyre.no. Dette ser jeg også på som en pålitelig kilde, fordi det er partiet Høyre sin egen side, hvor de forteller om partiet.

Når det gjelder kildebruk er det viktig å være kritisk til kildene. Det kan være lurt å bruke flere kilder på samme sak, for å dobbeltsjekke at alle infoen er riktig. Det er også viktig å sitere kildene riktig, så det kommer helt klart frem hvor du har informasjonen fra.

Kildebruk i skoleoppgaver kan være en stor fordel, fordi man da kan bruke informasjon man ellers ikke ville hatt. Teksten får da mer troverdighet, fordi det ikke bare er din informasjon og dine meninger som kommer frem, men også andres. Hvis man bruker kilder feil er det derimot en stor ulempe. Hvis man bruker kilder som ikke er troverdige og som inneholder feil vil teksten da miste all sin troverdighet. I tillegg er det viktig at man siterer kildene riktig, for å unngå at det blir plagiat.